[ bellman ]

Godt det finnes mennesker med sans for den gode historien, eller i dette tilfellet de gode historiene, her i landet. Alligator Film er i ferd med å bringe Frode Gryttens roman/novellesamling Bikubesong (leseplikt! Nå!) inn i kinosalen, og starter ventelig produksjonen neste år.

Det beste ved hele prosjektet er selvsagt at kravet til Odda-dialekt gjør samtlige i middelmådighets- og overspill-kvartetten Hennie/Cleve-Broch/Tjelta/Dahl-Torp uaktuelle for filmen. Det vil si; jævlene klarte jo å hykle igjennom østlandsdialekt på Varg Veum, så helt trygge er vi ikke. Det desidert verste ved prosjektet er at landets mest overvurderte filmskaper, Margreth Olin, er hyret inn som regissør.

Æsj. Når jeg tenker meg om, er faktisk forventningene blitt atskillig mer dempet enn de var for 10 minutter siden …

Håper dette er en (dårlig) aprilspøk … Lars Ramslies glitrende roman Destroyer - der Kiss er sentrum av hovedpersonens univers - skal filmatiseres (det blir også Fatso, jippi!). So far, so mor.

Men nå fabler folkene bak produksjonen om å bytte ut Gene og tunga hans med Turboneger, Hank og romperaketter! En oppdatering i tidskoloritt er vel og bra når en tilårskommen (den er jo fra 2000!) roman skal filmatiseres, men selv et ullent begrep som den kunstneriske frihet bør kjenne sine grenser.

Det er klart - det finnes filmatiseringer som langt overgår både rammene og kvaliteten til den originale romanen. Kubricks versjon av Stephen Kings The Shining er et åpenbart og gledelig eksempel på at slikt fungerer.

Men det grepet regissør Wiig og manusforfatter Uhlander pønsker på her, vil jo endre selve essensen av Ramslies roman, som jo tross alt er den historien som skal festes til filmrullen. Jeg kan ikke si jeg gleder meg. (Hvordan de i så fall skulle løst Kiss-innslagene i filmen, er jo ikke mitt problem …)

De ler

av oss
når vi graver dem ut.

– Tor Ulven (Det tålmodige, 1987)

Det er allment kjent at Bellman forguder Per Pettersons Ut og stjæle hester (2003), og i tillegg fusker med en masteroppgave om fyren. Og nå som Den Største Norske Romanen Noensinne er hedret med allverdens priser, skulle det vel egentlig bare mangle at ikke Axel Helgeland sitter og flikker på et manus til filmatiseringen:

Det er selvfølgelig godt nytt for oss som er litt i overkant kresne hva film og litteratur gjelder. Men dette prosjektet står og faller på riktig rollebesetning, og med tanke på hva norsk film har gitt oss de siste årene, kan ikke vi Petterson-fans gjøre annet enn å be (eller bestikke). Se i nåde til oss.