Archive for the 'fett fra fortiden' Category
Tenk, åh, tenk om Jahn Teigen hadde holdt seg til sjangeren han mestrer, vært trofast mot Arman Sumpe eller Popol Ace/Vuh, og latt Grand Prix-popen ligge. Akk …Å gid, Samuelsen!
I noe nær en halv mannsalder har jeg og min bror forgudet ”Det er vekkelsesluft over landet”, en trivelig trall signert trubadur og kristenbajas Åge Samuelsen. I vår barndom, perioden hvor man åpenbart er mest påvirkelig, la vi i alle fall vår elsk på den uforglemmelige tekstlinjen ”… kast en støvel [!!!] fra himmelen”.
Ved en gjennomhøring av nevnte trudelutt i forbindelse med min kompilasjon av en muxtape (takk for tipset, Swazi!), ble imidlertid barndommens fryd byttet ut med dvask skuffelse. For Samuelsen synger, ved Maranata, vitterlig ingenting om støvelprosjektiler fra det høye, men derimot at ” … kraften strømmer fra himmelen”. Usj, så … forbannet kristelig!
(Og ja, vekkelsesluften kan høres på bellman.muxtape.com. Musikken holder mål, selv om lyrikken plutselig mistet sin kraft.)
Liket gjenoppstår!
Det finnes åpenbart en metal-gud; alles favoritt-lik, engelske Carcass, gjenoppstår og spiller opp til thrash-dans på Wacken neste år.
Keep on rotting!
U.D.O. — No Limits (1998)
Accept var et av 80-årenes suverene band, men da det samarbeidet sprakk, ble etterfølgeren, Udo Dirkschneiders solo-band U.D.O., en mer enn habil erstatning. Selv har Bellman et høyst intimt forhold til Animal House (1987), som i sin tid stod ansvarlig for å ha vekket interessen for grim tyskermetall i en liten 10-åring (hvilket barn av det sene 70-tall har ikke pådratt seg prematur whiplash av “Go Back to Hell”?!).
Men rosenrød barndomsnostalgi til side: U.D.O.’s beste album er utvilsomt No Limits (1998), komplett fritt som det er for fyllstoff og vassent b-materiale. Vi snakker ekte riff-kjærlighet fra første … ok, andre spor – siden “The Gate” er en rolig intro – og siden baller det bare på seg. Høydepunktet er nok den allsangvennlige “Raise the Crown”, skjønt albumets kompakte jevn- og enhet gjør det urettferdig å diskriminere låter på denne måten. Sannheten kan uansett ikke forbli ukjent: Dirkschneider m/følge har aldri vært bedre!
Kjennere av klassisk heavy metal kan forresten se frem til et nytt herlig møte med den vesle kråke-sirenen nå som albumet Mastercutor er sluppet løs på oss. Nyt gjerne videoen til “The Wrong Side of Midnight” så lenge – får vi en ny U.D.O.-favoritt?