[ bellman ]

For hvilken matrett kan vi notere det største misforhold mellom innbydende navn og motbydelig utseende og smak? Ingen under, ingen ved siden … suverén finalist er utvilsomt biffsnadder.

Hva kan ellers sies om den legendariske veikro-klassikeren med et par, tre snabber med 3. rangs biffkjøtt (fra hvilket dyr?!) iblandet vassen løk og vasnere sopp, dandert på en seng av hard og overkrydret pommfri, dusjet i ukegammel bernaise og servert med snittet kinakål, en skive overmoden tomat, tre sneier agurk med skrell og en overdådig kladd thousand island. Velbekomme er vel ordet man leter etter?

[På den andre siden er Nordnorsk Diktforums legendariske trønderkost-spit-vise “Biffsnaidder” mye, mye bedre enn navnet tilsier.]

Denne lesverdige posten fra livetleker.wordpress.com er fra tentamensavviklingen i grunnskolen. Men strøtankene derfra er også representative for det neste utdanningstrinnet – i alle fall slik det arter seg på min arbeidsplass, Vennesla vgs.

Nå er det elektronisk databehandling for alle pengene på heldagsprøver også. Gud bedre, det er sannelig mye som har endret seg fra mine dager som skrivende elev-knekt med fingre fulle av blekk fra en uvillig fyllepenn. (Ja, vi brukte faktisk fyllepenn!)

Hvorfor stemte jeg ikke i dag (heller)? Fordi stemmen min er verdiløs. Vi som ikke finner et parti eller en valgliste vi kan identifisere oss med, blir nødt til å avlegge en blank stemme. Men i det norske valgsystemet telles ikke blanke stemmer. I stedet forkastes de, akkurat som stemmene til de evneveike som legger i flere sedler, eller de radikales stemmesedler som det står rablet ”Carl I. Hagen er homo!” på.

Dette er grove greier, selv i et konformitetstyranni. Å avlegge sin stemme ved valg, er en borgerrett – ikke en borgerplikt.

— Men hvis du ikke stemmer, har du ingen rett til å kritisere politikerne etterpå. Du har jo ikke vært med å velge!

Hva skal man si til sånt vås? For den partiløse velger er det å møte slike holdninger jevngodt med å møte legen som tilbyr deg en tannlegetime eller en eksem-salve som behandling for den brukne foten din. Det er et skinnvalg. Uansett hva du velger, har du ikke bruk for det, og din situasjon forblir den samme, selv om du har gjort et valg.

Skal vi tvinges til å gjøre et valg? Å ha valgfrihet innebærer å kunne velge noe man ønsker fremfor noe annet. Hva om det ikke finnes alternativer, eller det bare finnes alternativer som ikke er til det gode? Kjennetegnet på den klassiske tragedie at man står overfor et umulig valg; uansett hva man velger, blir det feil. For meg er valget like enkelt som det er trist.

Jeg som skyr stemmelokalet år etter år, har gjort et bevisst valg, hver gang – og det er, vil jeg mene, et atskillig mer reflektert og veloverveid valg enn de som stemmer av gammel vane, av trass eller av noe så avlegs og trivielt som politiske årsaker.

Bellman jakter på krypinn i byen. Dette Finn.no-prospektet fristet ikke noe særlig: Godt innrøkt toppleilighet i Vågsbygd; siste bolig til Sven O. Men hvorfor, Espen B. Høiby, bruker du ikke din fars navn i annonsen? Garantert fullt hus på visning!

Er man i beit for kjølende og leskende ideer til sommerkveldens avslapning, kan Bellman her introdusere redningen:

EPLEKJEKK

1 mål Jim Beam

4 mål eplemost, helst ufiltrert (f.eks. fra Berentsens)

1 limeskive

Hell bourbon over et passende antall isbiter i et longdrink-glass. Fyll opp med eplemost, og rør forsiktig. Kast nonsjalant en limeskive på toppen. Nytes uten sugerør.

Ny blogg på eget domene. Det trengs selvfølgelig et prosjekt for regnfulle feriedager, men først og fremst var det et naturlig steg videre – fremprovosert av Frode Jørum og Swazis oppgivelse av blogspirit.com.

(Førstnevntes strøkne Jorum.no er, foruten å være et bloggfaglig forbilde, også direkte ansvarlig for mitt valg av Wordpress-plattformen for publisering. Begge lenker anbefales på det varmeste.)

Forvent imidlertid ikke Forbilledlig Blogging eller Kunstnerisk Storhed i dette forum. Her fortsetter vi i samme spor som den gamle Bellman-bloggen – det vil si som et ut- og avløpsrør for tilfeldige tanker om og kommentarer av ting i tiden, og tidvis også skamløs ros eller slakt av film, litteratur og musikk. Blant annet.

Fortsettelse følger.