Krokodilletåregaza
Jeg nøler ikke med å ta et klart standpunkt imot den norske opinionen i Gaza-konflikten spesielt og Midtøsten-spørsmål generelt. Men jeg vil ikke kalle meg noen israelvenn. For meg handler dette om proporsjoner,
og mindre om politikk.
Her uttaler jeg meg ikke som indignert og engasjert medmenneske medplettfri samvittighet; jeg er da vitterlig ingen aktivist, og nøyer meg med å ha noen fadderbarn her og der. Men anyhow, det var dette medproporsjoner:
For finnes det ikke større og verre problemer i større og verre stilte områder? Noen som husker Darfur? Slike konflikter er selvsagt vanskelige å løse fordi de, akkurat som i Midtøsten, har klare religiøse og etniske sjangertrekk. Men følgene av slike konflikter er horrible, humanitære katastrofer som grenser til folkemord.
Det er derfor - og her kommer dessverre politikken inn i bildet - jeg blir en smule provosert over at denne fillekonflikten - og det mener jeg virkelig er den rette betegnelsen - i Gaza får så mye oppmerksomhet. Jeg kan bare anta at det skyldes at Israel-Palestina-konflikten er venstresidens hjertebarn, og at dette er utgangspunktet for medias prioriteringer.
Du trenger nemlig ingen mastergrad i medievitenskap eller sammenlignende politikk for å skjønne den rødgrønne tankegangen, enten den skjer i en regjering eller en redaksjon: et sionistbombedrept palestinsk spedbarn skaffer flere stemmer og lesere/seere enn et kapitalistfremprovosert sultdød-rammet sudanesisk spedbarn.
Kall meg en ignorant, men jeg bryr meg virkelig ikke om hva som skjer noe sted i Midtøsten. Verdensdelen, dens kulturer, ideologier og religioner har gitt og gir øvrige deler av kloden stadig hodepine. Oppmerksomheten som denne betente regionen skaper eller hyler etter, er høyst ufortjent.
Grunnen til at vi ikke slipper unna Midtøsten, er åpenbar. Det er rett og slett for mye historie og politisk kapital på spill for alle som er involvert. Og det er jo ikke så rent få … Den amerikanske presidenten, våpenlobbyister, LO-medlemmer, Vårt Land-abonnenter, Jihad-wannabe’s på gata i Islamabad, skoletrøtt ungdom på Karl Johan - alle mener vi noe om den lille lorten på kartet kalt Israel/Palestina.
Ja, det er trist at barn dør på Gaza-stripen, det er uhyre trist at barn dør noe sted i verden, for fanden! Men det dør altså flere barn andre steder enn Gaza, og det av årsaker som burde være mye enklere å avskaffe enn å drenere hengemyra i Midtøsten.
Forøvrig er det med undring jeg registrerer at Hamas’ grunnleggende filosofi er at hver palestiner er en soldat. Ingen er uskyldige sivilister, med andre ord? Når Gaza-palestinerne har venner som Hamas’, kan en saktens spørre hvorfor de trenger fiender.
